Et av de vanskeligste spørsmålene jeg kan få om ei bok jeg liker er “hva handler den om da?”. For ofte er det ikke den med handlingen opp i dagen som er den jeg liker best.

Boka “Skjærgårdsbrev” av Sven Kærup Bjørneboe med undertittel “Vår misnøyes sommer” er ei lita tynn flis av ei bok som passer perfekt for en sommerformiddag ute i hagen. Så jeg er kanskje en måned for sent ute til å anbefale den.

Ifølge forfatteren er boka en stemning – og dette føler jeg stemmre bra med min oppfatning. Er du ute etter action og en historie så velger du ikke denne. Men hvis du liker å le litt, og gjerne av byråkrati og papirflyttere i kommunale stillinger, så passer denne perfekt. Den harselerer med for eksempel saksbehandlere i kommunen, men blir aldri ondsinnet. Jeg tror at også kommuneansatte vil le (jeg gjorde i alle fall det).

Den harselerer også med det jeg liker å kalle “kultureliten” – og her er kanskje harseleringen mer ondsinnet:-D. Undertittelen må jo få innfri.

Dette ga neppe noe klart bilde av boka – den er som sagt mer en vag stemning enn noe annet. Jeg syntes den var rasende festlig:-). Passer nok best for de som ofte ser ufrivillig komiske trekk hos andre.

Intetsigende tittel, intetsigende forsideomslag på boka av Lucinda Riley. Men du verden, en riktig flott bok som heldigvis handler minimalt om orkideer. Derimot får vi ekte britisk overklasseliv, og en klassisk upstairs/downstairs-historie, der tjenerskapets liv veves sammen med herskapets. Endatil under 2. verdenskrig, for å sette en ekstra spiss på det hele. Det lover vel bra?

Historien veksler mellom tidligere generasjoner under krigen, og om Julia som lever nå. Vi opplever hennes sorg på nært hold, etter tapet av nære familiemedlemmer. I løpet av boka erfarer hun mer om sin opprinnelse, og vi følger henne mens hun gradvis kommer seg ut av sorgen, opplever enda litt mer sorg, og deretter får boka en slutt som kanskje ikke kommer overraskende på deg når du først har kommet så langt, men som likevel gir historien en slutt den fortjener.

Olivia er en annen av bokens hovedpersoner. En sterk ung kvinne som gifter seg like før 2. verdenskrig bryter ut, og må være den sterke i familien mens mannen reiser ut for å krige. Vi stifter bekjentskap med Women`s land army, og matmangelen under krigen.

Noe av boka foregår også i Thailand – jeg må innrømme at for min del var det de bitene som ikke var så spennende – jeg kan ikke for det, britisk overklasseliv på et gods, og særlig et fattig gods under krigen, er gull for meg.

Denne boka er langt fra så bra som “Tilbake til Riverton” av Kate Morton, men likevel har boka visse trekk med den. Hvis du likte “Tilbake til Riverton”, er det en overveiende stor sannsynlighet for at du liker denne også!

Saras nøkkel av Tatiana de Rosnay er nylig filmatisert med Kristin Scott Thomas i hovedrollen. Mens du venter på filmen kan du lese boka, jeg tror ikke filmopplevelsen blir dårligere av den grunn. Vi har nylig fått den inn på Folldal Bibliotek.

10 år gamle Sara er jøde, og bor i Paris sammen med familien. En natt kommer det franske politiet på døra og arresterer henne og foreldrene. Hun rekker å gjemme lillebroren i et skap, sammen med en flaske vann, en lommelykt og en bamse. Hun er overbevist om at hun vil komme tilbake etter noen timer, og at han har det bedre der hvor han føler seg trygg, i stedet for å bli dratt med ut. Timene blir imidlertid til døgn og uker. Sara og foreldrene havner i forskjellige leirer, og foreldrene mister vi fort ut av syne som leser. Vi følger Sara videre, også mens hun greier å rømme fra leiren.

60 år senere leter journalisten Julia Jarmond etter informasjon om Vel`d`Hiv, et svart kapittel i Frankrikes historie. Franskmenn er ikke stolte over hvordan jødene ble behandlet under krigen, og det kommer frem gjennom linjene at opprinnelig amerikanske Julia synes at franskmennene er vel arrogante og fraskriver seg vel mye ansvar. Hitler sto bak det meste av tragediene under andre verdenskrig, men det er en kjensgjerning at det franske politiet utførte arrestasjon av jøder.

Nå vet jeg ikke hvor mye mer jeg skal røpe, men som du sikkert har skjønt så klarer Julia å nøste opp hvor det ble av Sara etter krigen. Samtidig opplever vi Julias historie parallelt.

Historien om Sara er en utrolig sterk historie, og hvis du liker bøker med handling fra 2. verdenskrig så vil jeg absolutt anbefale denne. Den er ikke veldig tykk, og har lett språk.

Vi har blitt enige om å vente med å starte opp igjen kulturgruppa til høsten. Da kan det kanskje være et lyspunkt i mørket:-)